Oppgave 4 - Litt om tro

Nå har dere vært igjennom et år av RLE og sett mange vinklinger på trosspørsmål. Hvorfor tror du at mennesket har så sterkt behov for å tro? Og hva mener du kan være årsaken til at vi får så mange trosretninger? Hva gjør at den ene trosretningen er ”mer riktig” enn en annen? Trekk gjerne inn eksempler fra det du har lært, bruk også filosofi der det evt. Kan forklare bedre.

Gjennom hele menneskets eksistens, har det også eksistert store spørsmål vi ikke kan svare på. Hvorfor lever vi, hva skjer etter vi dør, hva er definisjonen på rett og galt, osv. Dette er spørsmål som vi ikke er kunnskapsrike nok til å finne svaret på, og selv om vi har utviklet oss og vitenskapen har utviklet seg, har vi fortsatt ikke kommet fram til svaret. Det er mange ting mennesket opplever  fenomener som vi ikke kan forklare, som den spesielle følelsen av at noen passer på deg i en vanskelig situasjon, eller et nærvær med noe som er større enn oss selv.

Dette er ting som gjør at vi føler at det er noe der ute som er større enn oss, og som vet alle svarene. Mennesket har et behov for å ikke føle at de er alene, og kunne ha noe å støtte seg på og be om hjelp når de trenger det. Selv om vi er de smarteste skapningene på jordkloden og på en måte "styrer" hele verden, føler vi fortsatt ikke at vi har nok kontroll over selve livet. Derfor velger mange å legge livet sitt i makten til en religion, og stoler på at den troen de har valgt skal ta vare på dem og sørge for at de får et godt liv etter døden.

Mye av religion baserer seg på hva som skjer etter døden. Det er også der mennesket har minst kontroll og også de fleste menneskers største frykt, nemlig å dø, fordi ingen vet hva det innebærer.  Og der gir religion og tro oss en trygghet, fordi de forskjellige religionene har ulike syn på hva som skjer etter døden, og gir et løfte om at man kommer til et godt sted hvis man følger den trosretningen. Derfor kan man tenke at å følge en religion gjør at man blir mindre redd for døden.

I verden i dag har vi hovedsakelig de 5 store hovedreligionene, men også mange under-religioner innenfor disse, som tror på det samme som hovedreligionen, men som praktiserer den annerledes. Grunnen til at vi ikke bare har en stor hovedreligion og også hvorfor vi har så mange måter å tolke religionene på, er rett og slett at vi mennesker er forskjellige. Vi kommer fra forskjellige steder i verden med forskjellig kultur og har forskjellige verdier. I mange steder av verden er religion en del av kulturen deres, og kulturen er en del av religionen.

Derfor er det nærmest en selvfølge at om man blir født inn i et samfunn og familie som praktiserer for eksempel  Islam, hvor all kultur er basert på den religionen, at man selv blir muslim. Men man kan også velge å tolke den religionen på en egen måte, hvis det er ting man er uenig i fra andre mennesker med den samme troen.

Det er også her under-religionene har oppstått. Selv om folk har hatt den samme troen, har det vært uenigheter mellom hvordan tekstene og budskapet skal tolkes og formidles, og hvordan religionen skal praktiseres.  Dermed har folk gjort opprør og dannet sin egen versjon av hovedreligionen, og dannet sine egne regler, egen tolkning og praktisering. Det er et spørsmål om hvilke holdninger og verdier man har som avgjør hvilken trosretning som passer best.

Det er også derfor det er mye uenighet mellom de forskjellige religionene, fordi de har forskjellige meninger om hva som er rett og galt og hva det er viktig å ha fokus på for å leve et godt moralsk liv. Det er klart at en kristen person mener at hans eller hennes religion er mer riktig enn andres religioner, nettopp fordi de har den religionen valgt ut ifra hva de mener er viktig i livet. Men man kan ikke si at den kristne personen har rett overfor de andre, fordi det som er med religion er at ingenting er bevist til å være riktig eller feil. Så noe som er riktig og sant for en person, kan være feil og usant for en annen. Det kommer helt an på hva man velger å tro på selv.

Oppgave 3 - Bildetolkning

Velg et bilde fra en av religionene vi gikk gjennom i høst/vår og tolk dem etter skjemaet i bokpermen vår. Reflekter også litt rundt hvorfor bilder/kunst har den betydningen de har i ulike religioner. Sammenlign synet på kunst i to av religionene.

Bakrunn 

Dette bilde er av Lucas Cranach, og hører hjemme i kristendommen. Det er et bilde av Martin Luther på prekestolen, og er malt på 1500-tallet, hvor Luther var munk og reformasjonen begynte. Bildet er plassert i Slottskirken i Lutherstadt Wittenberg i Tyskland.

Motiv og form

Bildet som sagt et motiv av Martin Luther på prekestolen, som forkynner til folket, som består av både voksne og barn. I mellom han og folket er det et portrett av Jesus Kristus midt i selve korsfestelsen, hvor han er spikret til korset kun ikled et lendeklede.

Et symbol i bildet er det flagrende lendekledet, som det står mer om i budskap.

Jesus tar opp mesteparten av bildet, og mye rundt han er kun gulv og vegger. Det er et stort mellomrom og klar skille mellom både han og folket, og han og Luther. Lyset treffer kroppen til Jesus og det flagrende, hvite kledet han har på seg. I tillegg er alle andre kledd i svart, som skaper kontrast.

Det hvite kledet han skaper også kontrast til bakgrunnen som består av en mørk vegg.

Det er brukt veldig nøytrale farger i bildet, men som sagt skiller det hvite seg ut fra det andre og gjør at fokuset havner mye i midten, i tillegg til at det er der mesteparten av lyset ligger.

Budskap

Bildet er beskrevet som "Luther på prekestolen", men er usikker på om dette er tittelen. I så fall beskriver det motivet i bildet og viser at bildet er en formidling av hvordan det var når Luther var på prekestolen.

Først og fremst er bildet en fremstilling av reformasjonen på 1500-tallet, og den omhandler spesielt korsfestelsen derfor betydningen Jesus har for de kristne og at det er viktig å få han i fokus. Det er derfor han står mellom Luther og folket, fordi Luther gjorde Jesus synlig for folket.

Det flagrende lendekledet er et symbol på den hellige ånd. Ånden går fra Luthers forsyninger, gjennom Jesus og til folket, og viser hvordan de føler Guds nærvær når Luther forkynner.

Budskapet i bildet er at Luther var en god formidler og ga folket et nærmere forhold til Jesus, Gud og Den Hellige Ånd.

Kunst i religioner

Kunst er viktig i de ulike religionene, fordi det gir mennesket er nærmere forhold til sin religion, ved å få noe konkret å se på når se forholder seg til sin tro. I buddhismen for eksempel, er det veldig vanlig at buddhister har portretter og til og med statuser av Buddha rundt i hjemme sitt for å føle seg nærmere han. 

I kristendommen er kirkene fullt av portretter av Jesus, og i katolisismen  har de i tillegg portretter og statuer av mange andre helgener for å kunne be direkte til dem mens de ser på dem og vet at de er der for dem.Det er veldig viktig for menneskene å ha et visuelt bilde på det vi snakker eller ber til for å føle et sterkere nærvær.

Men i motsetning til kristendommen hvor Jesus er avbildet over alt og til og med filmatisert utallige ganger, vil ikke Islam avbilde Mohammed. Dette er fordi ingen vet hvordan Mohammed så ut, og man vil ikke gi et bilde på han som er ukorrekt.

Ingen vet heller hundre prosent hvordan Jesus så oss, men de kristne velger allikevel å avbilde han, og mener at ved å gjøre det hyller de hans minne. 

Kilde: Læreboka "Tro og Tanke" s.196

Oppgave 2 - Samtalen

Visualiser et møte mellom Muhammed og Buddah. Hva tror du at de ville de ha diskutert? Lag en samtale dem i mellom og se for deg at de tar for seg den betydningen Jesus har i kristendommen, med den stillingen Muhammed har i Islam. Det er også lov å ta med ?personlige? forhold også, for å få samtalen til å flyte naturlig.

Mohammed og Buddha har bestemt seg for å møtes på en Kafé, og sitter nå sammen og prater mens de ser på menneskene rundt seg og snakker om livet.

Buddha: Forresten Mohammed, det glemte jeg å si. Gjett hvem jeg møtte i stad!

Mohammed: Nei det vet jeg ikke, kan det ha vært en av de hinduistiske gudene?

Buddha: Nei, det er nok bare en av den fyren her. Selveste Jesus var det! Jeg skulle hilse så mye. Dere har ganske lik rolle i deres religioner, eller hva? Begge er mennesker som har bodd på jorda og vært profeter for deres Gud, mens jeg både er menneske og på en måte en Gudeskikkelse for min religion.

Mohammed: Tja, du sier noe der. Men så er det jo en stor forskjell mellom meg og Jesus. Jeg er bare som du sier, en profet, nærmere Guds sendebud,  men fortsatt ikke en del av Gud. Jesus derimot er en del av treenigheten, han er Guds sønn og sendebud til jorden, men også en del av Gud.

Buddha: Det har du jo rett i. Derfor har på en måte jeg og Jesus noe til felles også, siden vi begge på en måte er Gud for vår religion?

Mohammed: Ja, det kan man jo si!

Buddha: Hva syns du om jobben Jesus har gjort med å lede sitt folk da?

Mohammed: Jeg liker hvordan noen av de under-religionene har utviklet seg, for eksempel Amish-folket. De har et sterkt samvær og gode moraler. Jeg synes de kler seg sømmelig og oppfører seg ordentlig fordi de tar så mye hensyn til hva som står i skriftene deres og tar deres Guds ord seriøst.

Buddha: De er kanskje litt som mine nonner og munker, at de har viet livet sitt til sin religion og alt baserer seg på den? Bortsett fra at Amish-folket får lov til å ha seksuelle forhold da, innenfor ekteskapet selvfølgelig. Men alle innenfor kristendommen er jo ikke så kristne Mohammed, det er jo veldig få som er Amish. Hva syns du om for eksempel en helt ordinær protestant?

Mohammed: Jo, man kan kanskje sammenligne det på en måte med tanke på hvor lukket det er, men kristendommen har jo også nonner og munker, og de har nok flere likheter. Og Buddha, du lot meg ikke snakke ferdig! Jeg synes protestantene tar seg altfor mange friheter. Det er liksom lov å gjøre hva man vil så lenge man sier at man tror på Gud. Det syns jeg ikke er greit. Man må følge reglene som står i skriftene, slik mitt folk må følge det som står i Koranen, for å komme til et bedre sted etter døden. Du har da også regler, Buddha?

Buddha: Jo, det er klart jeg har. Mitt folk velger selv hvordan sitt neste liv skal se ut ifra handlingene di gjør, om de er gode eller onde. Men mine regler er kanskje mer veiledende og ikke så direkte som dine. Jeg forstår ikke helt hvorfor det er nødvendig å dekke seg helt til og spise en spesiell type mat for å være trofast mot sin religion…

Mohammed: Det er veldig viktig. Man må vise respekt til Gud og ikke bare oppføre seg som man vil. Man må kjempe for å oppnå salighet. Jeg skjønner ikke hvordan du og Jesus bare kan la deres folk gjøre som de vil…

Buddha: Slapp av Mohammed, jeg mente ikke å krangle, beklager. Jeg har sikkert også mine meninger som du og Jesus er uenig i. Jeg håper vi kan respektere overfor hverandre at vi er uenige og fortsatt være venner.

Mohammed: Huff, selvfølgelig gamle venn. Vi har våre ulikheter, men til syvende og sist ønsker vi alle det beste for vårt folk. Jeg må stikke nå, men håper vi kan møtes snart igjen. Kanskje vi skal invitere Jesus neste gang?

Buddha: Det var en god idé. Du får hilse Allah fra meg.

Mohammed: Det skal jeg. Vi snakkes!

Oppgave 1 - Fantasy

Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid? Vurder spørsmålet ut fra følgende påstand:

"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonale verden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. Å konsumere Harry Potter er én måte å dekke dette suget på."

Mennesket har alltid hatt en tendens til å stille store spørsmål og lete etter noe mer i livet. Det er her mange ikke-troende tror religion kommer fra, nemlig en søken etter noe som er større enn oss selv og som kan gi os en dypere innsikt i livets mening.

Det er selvfølgelig mange som fortsatt finner dette gjennom religion, som vi har gjort i alle tider. Men nå er det ikke bare slik at det alltid kun har vært de religionene vi kjenner til i dag. Religiøse troer kommer og går, og gjennom tidene har det vært utallige mange forskjellige guder og troer og ting som folk har trodd på for å dekke sine spirituelle behov.

I dag derimot, fins det fortsatt mange religioner, men sannsynligvis ikke like mange som det gjorde før. Verden er mer globalisert og derfor har de store religionene blitt større og erstattet de mindre. Men det er ikke alle som føler seg knyttet til disse religionene.

Vitenskapen har også gjort store gjennombrudd i moderne tid, og ført til at mange tviler på religion og velger å være ikke-troende. Men disse menneskene har kanskje et like stort behov for noe som er større enn seg selv som de religiøse, kanskje også uten at de er klar over det selv.

Det er utrolig mange i dag som fordyper seg i Fantasy på mange forskjellige måter. Harry Potter er kanskje det mest kjente, fordi det er de bøkene og filmene som sannsynligvis har nådd ut til flest, uavhengig av kjønn og alder. Et annet eksempel er Twilight som tok helt av blant tenåringsjenter for noen år siden, og startet en rekke med vampyrbøker, vampyrfilmer, og vampyrserier. Men det fins også dataspill, som World of Warcraft og League of Legends, som er kjente fantasyspill. Dermed får også mange gutter (og også her jenter) fordypet seg i en egen Fantasy-verden.

Når man ser, leser eller spiller Fantasy så vet man godt at det ikke er en del av virkeligheten. I motsetning til religion er det ikke noe man tror på, men noe man gjør for underholdning. Fantasy er noe man kan drømme seg bort i og bli tatt med til en helt annen verden hvor ting kan skje som ikke kan skje i vår verden. Dette minner mye om religion på mange måter, og kan derfor bli sett på som noe folk tyr til for å dekke sitt sug etter en spirituell dimensjon i livet.

Oppgave 3: Hinduisme og Bildetolkning

Brahma

Portrettet av Brahma er av ukjent artist og lagd på ukjent tidspunkt. Bildet hører hjemme i hinduismen, og ble opprinnelig brukt til å skape et bilde på Guden Brahma, og det blir brukt på samme måte den dag i dag.

Bilde skal som sagt forestille Guden Brahma, som har flere hoder og holder noe i den ene hånda som ser ut som hellige skrifter. Guden har på seg mange smykker, både rundt halsen, på hodet og på armene.

Brahma sitter og ser utover verden med sine fire hoder på bildet, og det er det som er hovedfokuset.

Alle smykkene kan symbolisere velferden til Brahma, at Brahma er rik nettopp fordi det er en Gud. Det som ser ut som er hellige skrifter kan også være en symbolikk på det gudommelige, og at Brahma sitter med viten om alle lover og regler i hinduismen.

Det er et ganske fargerikt bilde, med bakgrunn i en blå farge som går fra lys til mørk, som får det til å fremstå som himmelen. Det gjør også at blikkfanget blir Brahma selv. Under Brahma er det en tynn linje med noe som sannsynligvis skal forestille hav, og dette med himmelen og havet gir oss oppfatting om at Brahma står midt i verden.

Det er også tegnet en glød rundt Brahma som gjør at blikket rettes dit.

Det man kanskje legger mest merke til er smykkene og den lille grønne sjalet, fordi de har sterke farger,  Brahma har ikke på seg andre klær, og resten av  huden er vanlig hudfarget. Men de fire hodene er nok det man legger mest merke til, og Brahma selv.

Himmelen bak Brahma er mørk mens selve Guden og lyser opp, ikke bare fordi det er tegnet et slags lys rundt de fire hodene, men også fordi huden er malt slik at den framstår veldig glødene.

Bildet spiller på mye om det som man lærer om Brahma i hinduismen. Brahma er Guden som skaper verden, og himmelen og havet i bildet kan symbolisere dette. Det er også fortellingen om at Brahma trenger fire hoder for å følge med på sin datter i alle himmelretninger.

Guden og også fremstilt kjønnsnøytral, fordi det er en Gud, og i hinduismen har ikke Gudene et kjønn. Det er derfor vanskelig å se på bildet om det skal forestille en gutt eller jente.

Budskapet i bildet er å framstille Brahma som en  Gud med velferd og vise Gudens plassering mellom himmelen og havet, altså over hele verden, og at de fire hodene følger med i alle himmelretninger og ser hva som skjer i verden.